SuperSunniva skremmer tyver

og blir litt skremt selv...
Jeg lå og prøvde å sove ikveld, og tenkte på juleferien og Tenerife og alt jeg gleder meg til. Jeg burde egentlig ha sovnet for lengst, men for det første var rommet mitt kaldt og for det andre så har jeg alt for mye å glede meg til.
Plutselig hører jeg skritt utenfor vinduet mitt, noe som skjer veldig sjelden, siden det er en smal grusgang, og mellom den og veien er det masse busker. De eneste gangene noen har gått der var når Ben i leiligheten min hadde sykkelen sin der, låst fast i takrenna. Nå er det min sykkel som står der, og Ben pleier uansett ikke å sykle midt på natta.

Jaja, tenkte jeg, det er vel noen fulle folk som ramler rundt en lørdagskveld. Men så hørte jeg en riving og knasing, som hørtes ut som en takrenne med sykkellås som blir revet i.... Jeg hoppet bort til vinduet, og der sto det en mørkkledd gutt og reiv og sleit for å få sykkelen min løs. HEY! GET AWAY! ropte jeg, han så opp, jeg ble redd for hva han kom til å gjøre, men så sprang han bare bort.

Nå har jeg henta sykkelen min inn på det lille rommet mitt, imorra skal jeg spørre porterne om det er plass i sykkelskuret og om jeg kan få nøkkel dit. Og jeg kjenner fortsatt at jeg skjelver... Tyveri i trygge, rolige Cornwall? Det stemmer bare ikke. Jeg regner med at det var en typisk jegerfullogmåhjemmengidderikkegå-episode, men er fortsatt ganske oppbrakt. Jeg sover jo med vinduet på gløtt...

Skogstur

Idag hadde jeg plutselig masse fritid, da mørkerommet ble stengt på ubestemt tid, det var noe feil med maskinene den ene dagen jeg skulle bruke sju timer der inne... Så da gikk jeg en superlang tur opp Tremoughdale, på veien som går mellom alle jordene og aldri ender.

Det er fortsatt utrolig fint her, selvom det aldri blir vinter nok for min smak. Det er så mange dyr her som jeg aldri ser i Tromsø, ekorn, harer og massevis av sorte ravner, men jeg har aldri vært rask nok til å ta bilde av dem.

Men jeg fant et fugletre og noen fine blomster, og en helt utrolig utsikt over alle jordene. Jeg har aldri forestilt meg hvordan det er å se land som ikke blir stoppa av fjell, men her kan du se rålangt utover overalt, og det er så fint!

Midtveisproduksjon

Så

Hva har jeg gjort de siste dagene?

• Lært å printe/lage svarthvittbilder i mørkerommet
• Lært at tradisjonell printing er veldig langsommelig - og det mens jeg enda får lov å bruke de nye, raske maskinene
• Skjønt at det ikke bare er meg som ikke har aning om hva jeg holder på med i dette prosjektet
• Lært veldig mye mer om fotografen Boris Mikhailov, og diskutert etikk vs baktanker
• Jobba som bare det fordi prosjektet snart er ferdig
• Pakka inn julegaver!
  
• Kjøpt meg adventskalender med twistkaramellsjokolader inni, og siden jeg reiser herfra den 12., må jeg spise to sjokolader om dagen dessverre
• Brukt penger jeg burde spart, på halvnyttige ting: Kamera, filmer, skolegenser...

Jepp. Og imorgen skal jeg på Thanksgiving-feiring med International Society, det blir tøft og stilig, håper jeg.

Kodachrome

Se! Jeg har fått meg et nytt kamera! Det vil si, et ganske gammelt... Kodak Instamatic, tar kun 126 film, som jeg nå har kjøpt 10 stk av. Kameraet kostet bare 5 pund, og filmene 20, og alt er investering. Nå håper jeg bare det går an å fremkalle filmene (man har sluttet å produsere denslags).
Jeg skjønner fotografen som var her og holdt foredrag om hvor mye man måtte slite og spare for å kunne leve på fotografyrket, da han sa: Vi må leve superfattig, ikke dra på ferie på flere år og ikke kjøpe nye klær, og bare bruke penger på fornuftige ting, som kamera og datamaskiner. Jeg er veldig fornøyd med at kameraer kommer under fornuftige ting.

Søndag

På torsdag var det to måneder siden jeg flytta hit.
Jeg har fått meg et søndagsmønster, selvom resten av uka forandrer seg hele tiden, og vi har en veldig flytende timeplan.

Idag har jeg bakt brød, vært på skolebiblioteket, handlet grønnsaker, rydda rommet før vaskehjelpa kommer, og sydd litt klær. Og det verste er at jeg nyter det! Det er så morsomt å gjøre husarbeid, så lenge det er mitt eget.

På det øverste bildet kan dere se hvor flink jeg er til å sy rett. Ikke så veldig, altså. I tillegg har jeg nesten ingen tråd å velge i, så det blir ikke alltid helt matchende tøy og tråd. Ellers har jeg tulla rundt med kameraet mitt, det var morsomt å gjøre noe ikke skolerelatert med det for en gangs skyld, og ikke egentlig bry seg om resultatet.
Jeg er ganske fornøyd nå. Og om tre uker er jeg på Tenerife og er enda mye mer fornøyd.

Nyttårskjole

Idag fant jeg en kjole til svart-hvitt-nyttårsfest! Den er svart, overraskende nok, og i verdens mykeste stoff. Men den er litt kjedelig. Jeg må finne meg et underskjørt med litt puff i, så kanskje jeg får til noe lignende den sluttdansekjolen i Dirty Dancing, bare i svart...
Hvis noen vet hvor man kan få tak i det, eller har et puffeunderskjørt til overs, må dere gjerne si ifra. Det beste hadde vært om det var hvitt så jeg kunne vært både svart og hvitt-kledd på festen.

Imorgen er det tre uker til juleferie! Hurra!

Mer ølboksbilder

Jeg fant noen av de jeg ikke likte så godt, skanna dem og fant ut at de ikke var så verst egentlig! Og jeg er fortsatt så utrolig fascinert av at jeg har tatt bilder med en ølboks, og at det til en viss grad går an å se hva det er.

Arbeid

Mitt første contact sheet! Mine bilder! Filmen mates gjennom maskin og blir negativer som må klippes opp, settes inn i en ramme med fotopapir i, i mørkerommet, eksponeres en stund, før fotopapiret går gjennom enda en maskin og kommer ut og er et bilde. Vi kan fikse filmen i håndtank, men det har jeg ikke lært enda, og å fremkalle filmen i kjemikalier og sånt får vi ikke gjøre før etter jul.
De nederste bildene er workbook, der jeg skal lime inn alt som har med dette prosjektet å gjøre. Fant en gammel bok på bruktbutikk som het Salomon's Mines som jeg bruker til dette. Den er på 600 sider, forhåpentligvis får jeg fylt den før skoleåret er ferdig...

Julegaver

Endelig har Røde Kors hengt seg på organisasjonstrenden med å gi litt mer spesielle julegaver, som betyr noe for folk som ikke er like bortskjemte som oss. Alle som kjenner meg vet at jeg har en lang bakgrunn i Røde Kors Ungdom, og at jeg har altfor mye samvittighet innimellom. Derfor, hvis noen ikke vet hva de skal gi i gave til meg, eller hvis de mangler gave til noen andre:

Hva gir man til mannen som har alt? Hva gir man til kvinnen som sier hun bare ønsker seg snille barn? Hvordan gjengjelder man sokkene fra Bestemor?

På www.gimedhjertet.no, Røde Kors' nettbutikk, kan du kjøpe en symbolsk frivillig i julegave. Gaven koster 250 kroner, og man kan velge mellom fire frivillige - innen vann, nødhjelp, helse og omsorg. Våre fire frivillige som frontes i kampanjen har selv lang erfaring innen disse områdene. Dette er ekte folk med ekte engasjement!
www.gimedhjertet.no

Jeg trenger jo egentlig ingenting. Det eneste jeg ønsker meg er dyrt kamerautstyr og gadgets, så hvorfor ikke ønske seg noe for noen andre? Jeg skal innrømme at en del av hjelpelysten kommer av at man føler seg mye bedre selv etter å ha gitt/fått noe sånt, men i tillegg hjelper det å tenke på at feks noen flyktninger i Kongo kanskje får en bedre hverdag. Jeg har dessuten vært temmelig langt inne i organisasjonen Røde Kors, og vet at pengene som doneres faktisk kommer fram, og ikke brukes til administrasjon eller forsvinner i hendene til skumle menn, eller noe annet man kan tenke seg. Selvfølgelig kan man gi fra andre organisasjoner, hos noen kan du kjøpe ei geit eller plante trær, men med Røde Kors er jeg iallfall bombesikker på at det kommer frem.

Truro-tur

Idag dro jeg til Truro, storbyen vår, for å kjøpe meg rabattkort til toget, og utnytta det å ikke være i en miniby (størrelse: Finnsnes). Jeg gikk i masse dyre butikker og fant klær jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle ta på meg (se første bilde), eller klær som var for dyre og uansett ikke passet meg, og jeg måtte innse at jeg ikke har samme proporsjoner som Kate Moss (se andre bilde) da Topshop-kjolen hennes var både for trang og hadde for dyp utringning til at jeg kunne gå med den. Synd, for den var råfin, og hadde lommer, og det er nesten så jeg vil fjerne et ribbein for å passe inn i den.
Tilslutt fant jeg en englekjole på en bruktbutikk, som lå i min prisklasse på 40 kroner, og hadde akkurat nok penger til overs til å kjøpe en rull julegavehyssing og et billig skjerf. Storhandel!

Brev

Brev, masse brev, jeg er så glad for å få brev! Idag fikk jeg 4 brev på en gang, så mye at portnerne hadde satt strikk rundt dem i posthylla...
Så hvis det er noen som har lite å gjøre en dag må dere gjerne sende meg en hilsen, det er så trivelig å få.
Her er adressen min for de som ikke fikk den med seg sist:
Sunniva Johansen
B-7-2
Tremough Campus
Glasney Park
Treliever Road
Penryn
TR 10 9 Z
ENGLAND

Verden i svarthvitt?

Dette er helt uvant for meg. Det nye prosjektet skal jeg ta bilder med svarthvitt-film, noe som betyr at bildene jeg får for det første begrenses av hvor flink jeg er i mørkerommet (hittil kan jeg ingenting), og for det andre kan de aldri eksistere i farger... Jeg har ikke begynt skikkelig, siden jeg har stressa med essay, men det er heldigvis over nå, og jeg har begynt å tenke på det nye prosjektet.

Jeg er vant med en verden i farger! Alle bilder jeg tar har farger i seg, og siden jeg er spesielt fargeglad er det gjerne fullt av dem. Jeg er vant til å bruke farger som et virkemiddel for å vise forskjellige følelser og meninger og fiksfaks i bilder, for å trekke oppmerksomheten til folk, for å forsterke budskapet mitt.

De få gangene jeg har laget svarthvittbilder har det vært ved å se på et fargebilde og redigere det i Photoshop til svarthvitt, noe som gjør at jeg har fullstendig kontroll på hva som blir lyst og mørkt og nøyaktig hvilken grad av lyst og mørkt det blir.

Jeg tør ikke bruke den dyre svarthvittfilmen min på tull enda, så jeg endret likegodt innstillingene på kameraet mitt til svarthvitt og tok noen bilder. Alt blir så annerledes! Alt ser litt eldre og mer alvorlig ut, synes jeg. Dessuten merket jeg hvor innstilt jeg selv er på at bilder uten farge er gamle bilder, da jeg ikke kan forestille meg at lyset på det øverste bildet kommer fra elektronikk og supersterkt lys, men heller ser for meg at sola kommer inn av vinduet... Enda jeg selv vet at klokka er 11 på kvelden.

Essay writing

er noe herk, det finnes ikke noe bedre ord. Selve oppgaven er grei, ett 500 ords essay om et av temaene vi har gått igjennom i høst, jeg har valgt dokumentar. Det er bare alt rundt som er et slit, vi må ha så mange kilder og sitater at det blir knapt plass til å skrive noe av sine egne meninger, og så er det et helt annet kildesystem enn jeg er vant til, som gjør at kildehenvisningene blir mye lengre enn selve essayet. Jeg har allikevel vært flink og satt meg ned idag og jobbet masse (innlevering fredag), men så begynte dataen å tulle med meg. For å kunne formatere teksten som de ønsker, måtte jeg laste ned et gratis wordlignende program for Mac, og selvfølgelig kom alle typiske Windowsproblemer med det. De fleste som har holdt på med Windows kjenner seg sikkert igjen i at programmer plutselig lukker seg, skjermen stivner, du har lagret det du jobber med, men når du restarter programmet har teksten "forsvunnet", og programmet lukker seg igjen uten synlig grunn... "jaja, sånn må man bare tåle når man jobber på datamaskin", synes jeg jeg hører noen si, men tingen er at jeg har sluppet å tåle sånt det siste året, for etter at jeg fikk Mac har jeg stort sett ikke hatt sånne problemer! Det skjer bare når jeg laster ned programmer, spesialtilpasset til Mac, som originalt har vært laget til Windows...
Og om ikke det er en god grunn til å bruke de ekstra pengene en Mac koster, så vet ikke jeg.

Indre landskap

Heter prosjektet vi holder på med nå, som jeg ikke skjønner meg helt på. Prosjektbeskrivelsen er full av ord om å utforske rom og tid og sinn og i det hele tatt, og materialisere det i bilder. Jeg snakka med en av underviserne idag, og han mente at jeg skulle se på bilder jeg hadde tatt før, og begynne å ta bilder av noe jeg var vant med å ta bilder av, siden både prosjektet og metoden (svarthvitt film vi må fremkalle selv) er helt nytt for meg. Bildet ovenfor er et temmelig gammelt et, som iallfall beskriver mitt indre landskap idag/denne uka (når man først skal begynne å tenke sånn): mørkt og lyst om hverandre. Først får jeg ikke til og så har ikke butikken det jeg skal ha, men så klarer jeg å bruke fremkallingsnegativmaskinen og har min første negativrull som ikke er fremkalt i en fotobutikk, og så blir verden litt bedre.

Se så glad

Æsj, egentlig er jeg bare sliten og trøtt, etter å ha tilbrakt flere timer på biblioteket igår, og 6 timer hjemme idag på å studere og lese og finne fakta og diskusjoner til essayet mitt. På fredag skal jeg levere et essay om dokumentarfotografi, med riktige referanser og minst tre referanser fra forskjellige fotomagasiner. På den ene siden er det interessant og morsomt, på den andre siden er det veldig mye som skal gjøres rett, og jeg skulle ønske det var litt mer pause mellom oppgavene...

Så nå sitter jeg bare og ser gjennom mange rare internettsider av mangel på gidd, og fant et gammelt bilde av meg hjemme i Tromsø. Jeg gleder meg til å komme hjem og få byttet ut litt klær, alle klærne på bildet la jeg igjen hjemme, og selvfølgelig har de klærne blitt et fryktelig grønt gress nå.

Holder forresten på å planlegge og omplanlegge juleferien konstant for øyeblikket, skal si ifra når jeg har planene helt klare!

For Anna

Først bare et bilde av den nydelige høsten, omtrent 10 minutter før vinden og regnet tok over. Så kommer, som jeg lovde Anna, bilder fra leiligheten som viser sånn noenlunde hvordan det ser ut her.
Kjøkkenet! Cindy, vaskehjelpen vår, og Josh, som bor her, men har mange venner rundtom i andre blokker, sier at vi har et av de ryddigste og reineste kjøkkenene.

Det eneste problemet er at vi har fått et av kjøkkenene som er bygget på en helt upraktisk måte. De få gangene vi har vært 7-8 stk her inne har det vært temmelig trangt! Og selvom vi har masse kjøkkenbenk, er det så smalt at det blir kaos om mer enn to personer prøver å lage mat på en gang... Og vi er fire av oss som stort sett er sultne samtidig, så det fører til en del venting. Legg merke til Sprengt og Dr Jekyll og Mr Hyde-plakatene på veggen, rett fra Hålogaland Teater!
En ganske lang og kjedelig gang - vi har hverken stue eller sofa, men må nøye oss med å møtes på kjøkkenet eller slenge oss over Georges seng hvis vi vil ha selskap. Hvis dere går tilbake til kjøkkenbildet ser dere den bittelille hotelltven som henger høyt over kjøkkenbordet. Alle sammen kommer til å ha alvorlige nakkeproblemer når vi drar herfra i juni.
Det er vanskelig å ta bilde av hele rommet mitt, det er stort og kvadratisk. Jeg står på senga mi, med vindu til høyre, datamaskin og bokhyller akkurat utenfor synsvidde, badedøra til venstre og døra ut til gangen til høyre for den igjen. Nå vil jeg bare få si at rommet mitt er veldig ryddig, det ser bare ekstra rotete ut fordi jeg har masse klær rundtom til tørk (tørkestativet er for lite), og jeg har latt ting ligge på skrivebordet mens jeg har gjort lekser. Jeg må rydde til tirsdag morgen, for da kommer nemlig Cindy, og hun gidder ikke vaske hvis ikke rommet er ryddet og alle overflater er klare for støvtørk.

Noe særlig mer nøyaktig forklaring av innredning ville bare vært kjedelig, så hvis du trenger mer, Anna, får du enten spørre eller komme på besøk.

Nikon

Åh... Det var noen folk fra Nikon her i dag, og vi fikk en hel masse reklame fra dem. I tillegg fikk vi vite at universitetet er et Nikon Academy, så vi kan få 10% rabatt på alt av Nikonutstyr vi kjøper mellom nå og 31.mars. Og igang med drømmingen! Men egentlig er det ingenting jeg trenger akkurat nå, og det blir bare å kjøpe for å kjøpe... Vi får se, det er jo ganske lenge til.

Jeg fikk nettopp vite at jeg ikke fikk International Student-stipendet jeg søkte på, det var litt kjedelig siden det tross alt var 1000 pund, og jeg bruker usannsynlige mengder penger på utskrifter og tilbehør, men jeg skal nok klare meg. Jeg fikk nemlig også nettopp feriepengene mine fra Spar, og det var enda mer enn jeg trodde jeg skulle få.

Men jeg tror fortsatt Nikonutstyret blir en drøm.

Oi!

Tida går så fort når man har så meget at gjøre... Og når man er så syk at man skal holde seg unna sterkt lys, også medregnet datamaskinen. Er litt friskere nå, så jeg regner med det går bra.

Vi er snart ferdige med prosjektet vårt, jeg har brukt 41 pund på å skrive ut de siste bildene, ett som skal henge i gangen på skolen, og et som skal henge på puben i området vi har tatt bilder i, det ene i A1 og det andre i A2-størrelse, så de er temmelig store.

Jeg visste ikke helt hvilket bilde jeg skulle ta, men endte opp med dette siden det var mange som likte det. Så, når jeg faktisk så det litt større, oppdaget jeg masse ting jeg aldri hadde lagt merke til før. Hvis dere forstørrer bildet kan dere blant annet se en død ugle og en støvsuger innimellom alt rotet.

Morsomt nok var det et av de første bildene jeg tok, helt i begynnelsen av prosjektet, og etter det har jeg tatt rundt 2-300 bilder til.

Helg i Oslo

Å, det var fint!
Det var så utrolig fint vær hele tiden, og det var nesten ikke snø i sentrum. Men det var KALDT, og jeg har blitt temmelig forkjøla. Jeg reiste i 11 timer på fredagen, og 12 på søndagen, men det var det verdt. Det var fantastisk å treffe Martin igjen, og gå på sightseeing rundt i Osloområdet en lørdagsmorgen og bare ta det helt med ro. Vi var og gikk på operataket og på Karl Johan, og så tok vi oss en tur til Akershus festning der Martin brukte en halvtime på å snakke med gardistene for å finne ut mer om hva han går til.

Alt i alt er jeg superglad og fornøyd, selvom det var trist å dra, og selvom jeg er sprekksjuk, for det er den fineste helga jeg har hatt på lenge.