har det vært mye av i det siste... Det har skjedd så mye rart i jula som har gjort den litt annerledes enn den skulle vært, og mange tanker om hva om, tenk hvis, helvete heller (unnskyld språket, mamma).
Først blei jeg sjuk på turen til Tenerife, og kom fram med feber og kraftig forkjølelse. Det gikk greit å ligge inne allikevel, for i Syden var det dårlig vær... men det er det jo av og til. En dag reiste vi ned til sydspissen på Tenerife, fordi det pleier å være bedre vær der, selvfølgelig ikke den dagen vi kom dit. Vi hadde vel 20 minutter med sol. De neste dagene var det også dårlig vær, og jeg holdt meg stort sett inne.

Fredagen var det ganske fint, og jeg bestemte meg for å bli med morfar på tur. Så forstua jeg beinet, fikk bandasje på det, måtte gå med krykker og la være å bade i en uke. To dager etterpå kom Martin, og det ble mye stillesitting på oss, rett og slett fordi jeg fikk supervondt i håndflatene etter å ha gått på krykker en stund. Jeg fikk vel 3 dager uten bandasje og krykker før vi dro hjem igjen - og jeg ble syk på hjemveien.
Jeg gikk flere dager hjemme hos Martin og knapt fikk med meg hva som foregikk rundt meg, helt i ørska. Jeg holdt på å bli frisk på nyttårsaften, og gleda meg til kvelden med black & white-party. Martin følte seg ikke helt bra, så vi dro til legevakta for sikkerhets skyld. De sendte oss opp på akuttmottaket, Martin ble diagnostisert med diabetes, og vi endte opp med å sitte på sykehuset og se Mrs Doubtfire og bli tatt blodprøver av (Martin altså) hele kvelden.
I helga var alt stort sett kjempekos, masse hyggelige folk og filmkvelder og i det hele tatt, og så kjørte vi hjem til meg søndagskvelden for å få en god natts søvn i den fantastiske senga mi. Så satte Martin fast bilen, gikk ut for å hjelpe oss å måke, og bilen låste seg selv med nøklene i, så foreldrene hans måtte komme med ekstranøkkel fra Kvaløya. Det ble fryktelig sent før vi fikk sove, og dagen etter skulle vi til Elisabethsenteret og snakke med diabetes-sykepleieren, og jeg sovna i stolen...
Finfin jul sånn
ellers da, og jeg har jo fått masse tid sammen med Martin, så det har vært supert.
Å, ja, mens jeg holder på å telle opp, har vi selvfølgelig at Martin ved et uhell knuste mobilen han lånte hos mobilreparatørene, det var også ganske morsomt.