
er en historie av H.C. Andersen,
De røde skoene,og for en gangs skyld så fins det en H.C. Andersen-historie jeg ikke liker. Jenta blir straffa fordi hun liker å pynte seg og heller vil konfirmeres i røde sko enn i svarte...
Jeg fant disse skoene forleden dag, mens jeg egentlig leita etter ei bok i en brukthandel, da de ropte på meg fra hylla. Og de kosta bare 5 pund. Og jeg kjøper som regel bare fornuftige ting. De er knall knall røde, som pappa sa: ...Man...ser jo veldig godt at du har røde sko på deg... de er herresko, tror jeg, i størrelse 40, og litt for store for meg, og litt rare og litt klumpete i forhold til ballerinaskoene jeg pleier å gå med. Men de er også ganske tøffe og stilige og morsomme, og de eneste skoene mine (bortsett fra støvler) som er vanntette.
Sånn bortsett fra det:
Jeg har begynt å jobbe med skolearbeid igjen, og det er utrolig vanskelig å komme seg i gang igjen, selvom jeg vet hva jeg må jobbe med.
Heldigvis får jeg mer tid nå, siden pappa drar videre til Roma imorgen, og jeg slipper å bry meg om å være sosial hele tiden.
Vi har betalt depositum på et hus vi skal bo i til høsten, som bare 2 av 5 har sett, og jeg er ikke inkludert i de to. Skal se det på fredag.
En jeg kjenner har klart å brekke ribbeina og få noen andre indre skader. Bilulykke eller et heftig fall, tenker dere kanskje (tenkte jeg iallfall). Neida. Forsøk på å fotografere en protest, og ligge på bakken og bli sparka og slått... Off. Helt forferdelig. Jeg har aldri brukket noe, og synes det er skummelt at noen jeg kjenner klarer det, for da kunne det nesten skjedd meg. Og jeg syntes det var altfor vondt å vrikke foten, å herremin så mye mer smerte det skal være i å brekke noe. Spesielt ribbein. Æsj. Jeg vil ikke tenke på det.
Ellers er alt fint og vårlig.