Så var man tilbake igjen

Juni 2010

Uten internett - igjen.
I nytt hus - igjen.
Stressa - igjen.
Men nå kommer mamma og pappa på besøk sammen - for første gang. Det blir fint. Tar litt pause fra å stresse med hva jeg skal gjøre i tredjeåret (vi skal ha ett stort prosjekt som går gjennom hele året). Ta litt tid til å spise pasties og pastries, og vise fram byen og stranda. De har begge vært her hver for seg, men ikke særlig lenge, så dette blir bra.

Har tatt bilder av rommet mitt nå som jeg har fått pakka ut og hengt opp bilder og alt mulig, men har ikke fått lagt dem inn på dataen enda, så det får vente til neste gang jeg kommer meg ned til Woodlane...

Javel, godtfolk

Det ser ut som om jeg kommer tilbake til Tromsø til neste år, og blir ihvertfall ett års tid (forhåpentligvis kommer jeg meg ut på tur etter det!), så jeg kan jobbe, være sammen med familien og venner, og sist, men absolutt ikke minst, være frivillig i Røde Kors Ungdom igjen.

I høst har jeg tenkt mye på hva jeg skulle gjøre når jeg ble ferdig i England. Dra til Barcelona og studere Ex Phil/Ex Fac? Dra til Tyskland og bli au pair (tenkte ikke på den så lenge altså)? Spare opp masse penger og dra på jordomseiling? Og så, mandag for to uker siden, dro jeg bort på Røde Kors-huset når det skulle være fest på ungdomsdelegatene. Uka etter var det russere på besøk fra Russiske Røde Kors, et par av de hadde jeg møtt da jeg var med Røde Kors i Russland for 3 år siden (gammel dame som jeg er). Og plutselig sto valget helt klart for meg.

Selvfølgelig skal jeg komme tilbake til Tromsø neste sommer. Selvfølgelig skal jeg skaffe meg jobb (vet ikke helt hva slags enda, men det kommer vel), selvfølgelig skal jeg ta et fag eller to ved universitetet, og selvfølgelig skal jeg være med i Røde Kors Ungdom. Jeg hadde rett og slett glemt hvor mye jeg savnet det... Enda mer selvfølgelig, i januar det året jeg bor i Tromsø, skal jeg begynne søkeprosessen om å bli ungdomsdelegat for Røde Kors Ungdom. Hvis jeg kommer gjennom nåløyet, skal jeg ut og reise igjen i september 2012.

Det kjennes rart ut å kunne planlegge så langt fremover. Det kjennes deilig å endelig ha et mål for når jeg kommer tilbake.

Johansen på tur

Pappa og jeg dro til Skarsfjorden på Ringvassøya på lørdagen, på en liten fottur mellom fjære og skog. Vi gikk ut til Klokkarholmen, der min oldemor, pappas bestemor, bodde for masse år siden.

Breivika, på Rebbenesøy (tror jeg?)

Der ble vi plukket opp av Hildur og Arild, som zoomet rundt i båten sin, og vi fikk oss en fin liten tur med den før vi måtte tilbake.


Snakk om far og datter på fotosafari! Jeg har så mange fine naturbilder at jeg faktisk må ta en pause på noen dager før jeg ser på dem igjen, så jeg kan sette ordentlig pris på hvor fine de er.

Røde Kors Ungdom

Dro på fest på Røde Kors-huset ikveld for å feire at Tromsø Røde Kors Ungdom har fått ungdomsdelegater (klikk link for å lese mer) fra Nepal. Det var så utrolig trivelig! Jeg har jo ikke holdt på med Røde Kors Ungdom siden jeg flytta til England, så det er jo to år... Og jeg merker at jeg savner det, jeg merker at jeg savner både det å vite at man gjør noe, noe konstruktivt, enten for ungdom i Norge eller i andre land, og jeg savner det samholdet, alle menneskene, alle de hyggelige folka som finnes i organisasjonen. Jeg hadde nesten glemt det før jeg dro dit idag, da jeg gjenoppdaget hvor åpne, hyggelige og utadvendte Røde Kors-folk kan være. Det var bare et par stykker der fra min tid, og massevis av nye mennesker, som det tok vel et par minutter å bli kjent med, og så var det akkurat som om vi hadde kjent hverandre lenge. Ungdomsdelegatene var utrolig hyggelige (de har også blitt valgt ut gjennom en lang prosess, som de beste, mest utadvendte og flinkeste i Nepals organisasjon), jeg kom på lag med en av dem i quizen, og vi vant!

Nå merker jeg at jeg har vanskelig for å skrive korte, sammenfattede setninger. Bare fordi jeg er så glad. Det er så koselig med Røde Kors, og spesielt Ungdom. Nå gleder jeg meg mer enn før til å komme tilbake til Tromsø, og få være med igjen.

BABY

Dina er fortsatt fantastisk søt.

Anna og Dina har nettopp dratt hjem fra helgebesøk, nå skal jeg se om jeg kanskje rekker å treffe dem en gang til før jeg drar... Om drøøøye to uker! Uff. Men jeg kommer jo tilbake til jul (eller nærmere nyttår, da), og får se tantebarnet mitt. Egentlig tror jeg det er bra at jeg ikke treffer henne oftere enn i feriene, så utålmodig som jeg er. Når jeg flytter tilbake fra England er hun 15 måneder gammel, da begynner vi å snakke om morsom niese, tenker jeg.