regndag

er fint etter evigheter med sol. Så kanskje det betyr at det blir godvær i Oslo når jeg er der?
Slappe av-dag, etter å ha jobbet hvor mange dager i strekk...

Mer

Bilde tatt i Grøtfjord på yttersia på Kvaløya, onsdag 5.august.

Jeg
jobber
spiser
sover
og leser litt innimellom hvis jeg får tid... Mye travelt nå som jeg holder på med å jobbe opp timer til jeg skal være 6 dager borte fra arbeidet.

Hvis noen har lydbøker jeg kan låne til å høre på på jobb, blir jeg veldig glad. Biblioteket har et elendig utvalg, og de på jobb har stort sett krimbøker, som enten blir for teit eller for skummelt for meg.

Oppdatering

Mammaen min klager på for lite oppdatering... Men jeg er jo hjemme! Så jeg tror ikke det blir så mye mer før uti september når jeg skal dra igjen.
Bildet er tatt av Ida Ramberg.
Jeg jobber forresten masse, går på kafe masse, og skal til Oslo/Nesodden torsdag 13.august, og blir til fredag 21.

Itinerary: a route or proposed route for a journey

17.juni: Truro-Reading-Gatwick-København, lander 2025 dansk tid.
20.juni: København-Ringsted (Martins familie)
23.juni: Ringsted-Margetshöchheim (via ditt og datt) (møte morfar først og så foreldre)
28.juni: Margetshöchheim-Stuttgart (Martins familie)
02.juli: Stuttgart-Berlin-Oslo-Tromsø (au slitsom dag)

Hjemme!
Men så vet jeg ikke om jeg skal benytte tidlig-hjemme-muligheten til å være frivillig på Bukta eller ikke. Det er både morsomt og slitsomt, og jeg har jo alltid gjort det, men samtidig er det ingen band der jeg ikke har enten A) sett før eller B) ikke bryr meg om. Jeg vet ikke. Vi får se.

Pakkepakkepakke

Har jeg gjort siden natt til lørdag, etter at vi fikk krangla oss til eskene fra Asda (kan ikke gi bort pappesker, vel, de er fryktelig nødvendige for butikken), og jeg kom hjem rundt midnatt og begynte pakkinga med en gang. Nå begynner det å se tomt ut. Vel, hyllene og skuffene og skapene er tomme, men resten av rommet er fylt med esker og poser og vesker med alle eiendelene mine i. De eneste tingene jeg ikke har pakka er Daimsjokolade jeg fikk i posten av Anna, et par håndklær som henger til tørk, og tekoppen min, som jeg fortsatt bruker. Ingen bilder, iom at rommet mitt bare ser kjipt ut, og jeg uansett har pakka ned kameraet i reiseveska mi.

Imorgen er flyttedag, og onsdag er reisedag. Ikveld er det Emmas bursdagsfeiring, imorra er det Togaparty - kvelden før vi skal opp og ta tog og fly hele dagen. Finfint.

Boat Party - international society

Vi var på båten fra 1930 til 2330, og satt oppe på dekket hele tiden og snakka med diverse internasjonale folk. Det var Dominique's (som jeg har bodd med det siste året) siste kveld, før hun dro til Sør-Afrika imorges.

Sola gikk ned i 9tida, og gjorde det fryktelig kaldt der oppe. Men det var jo hyggelig å sitte der, og alle vi kjente var der oppe, så da hang vi der uansett.

Dominique liker ikke å bli tatt bilder av, men jeg liker å ta bilder av henne... Med solnedgang i bakgrunnen.

Vi kjørte mellom noen svære båter fra Hamburg, som bare lå og venta inne i fjorden.


Og det ble natt... Så dro vi hjem og drakk te.

Ferie, snart snart snart

Onsdag morgen reiser jeg og Martin til Danmark, for å besøke venninna mi og familien hans en ukes tid, før vi drar til Tyskland for å treffe mer familie (ikke min, den er jo på Nesodden), og kommer hjem til Tromsø torsdag 2.juli.
Det første jeg skal gjøre når jeg kommer til København er å treffe Cecille og gi henne en superduperkoseklem, for nå har jeg ikke sett henne siden jul, og da traff jeg henne bare såvidt... Fine Cecille.

Og gratulerer med dagen Mats Haug Freitag! Nå har jeg snart ingen små søskenbarn igjen, de vokser fortere enn jeg klarer å følge med...

Lizard Point

Oi, så mange busser vi har tatt idag. Og ikke koselige enkle busser som kjører fra start til mål, neida, typiske engelsk landsby-busser, som skal innom hvert hjørne og hver krok av Cornwall før de kjører oss dit vi skal... Som er Lizard Point, Englands svar på Lindesnes. Kos. Heftig tåke på vei ned. Vi gikk gjennom den lille landsbyen Lizard (fantastisk navn), med gamle murhus og fine hager og blomster og tåke, og det føltes virkelig som å være i England. Fint sted og utkikkspunkt, men ikke SÅ mye å se på ellers.

På vei til fyrtårnet (som forresten er stengt torsdag-fredag av en eller annen dårlig grunn) fant vi en gjeng med oksekalver som koste seg på et jorde. Kyststien gikk rett over jordet deres, så vi vurderte et lite øyeblikk å gå inn. Men så kom vi på at det var oksekalver og at de tross alt er litt skumle.

Martin får seg nye venner. Jeg tror vi fikk like mye underholdning av å snakke med kalvene som av å se på utsikten og spise is. Det var kos. Hei, hamburgeren min.

Forleden dag (nei, igår)

Vi kjeda oss og hadde ingenting å gjøre, så da dro vi til Kennall Vale - der vi var og tok fullformatbilder forrige uke. Martin, Emma, Maja og jeg. Se, vi fant en megarabarbra! Jeg prøvde å spise den.

Martin synes det er gøy å låne kamera, og prøver ut "spennende" vinkler.


Etter å ha gått gjennom hele skogen og tatt forskjellige eventyrbilder til prosjektet mitt, endte vi opp på ei bru, der det fantes eføy som kunne brukes som krone.

Travle dager

Martin og Sunniva drar til Penzance - det pøsregner, akkurat som da pappa og Sunniva dro dit i april. Martin sover på toget og Sunniva hører på Harrys Gym.

Vi finner en suspekt pantelåner med alt mulig rart, også en film som heter Tora! Tora! Tora!

Martin kjeder seg ute, og lager kunstverk.

Tilfeldige mobilbilder for det er kos

Fin graffiti på murvegg i Penryn. Helt tilfeldig budskap. "Svak nyhetsverdi".

Bruktbokhandel i Truro med bøker fra gulv til tak, tilogmed i trappeoppgangen opp til annen etasje, der jeg fant dette skiltet. Stakkars forfatterne på W pleide å stå helt nederst, og ingen gadd å bøye seg etter dem, så hun som eier bokhandelen vendte alfabetet baklengs og satte dem øverst.

Sto det på TVen. Skummelt.


Martin og Sunniva på restaurant, helt gærne: vi spiste After Eight FØR klokka 8... ti min før faktisk.

Den siste uka

Har vært altfor travel, og jeg har faktisk ikke hatt tid til blogging...Her får dere en oppdatering i bildeform.

Lørdag: Martin kom på overraskelsesbesøk, en uke før jeg trodde han skulle komme. Heldigvis kom han akkurat i tid til Majas bursdagsfeiring, så han kunne blåse bobler.

Vera og Silje og jeg hoppa paradis, med litt tøyelige regler. Det vil si, vi lagde en ny regel, som het "det er lov å skubbe steinen inn i riktig rute selvom man ikke treffer med første kast"-regelen.

Gale teaterfolk.

Søndag gjorde vi ikke stort annet enn å gå til ASDA og handle ekstra mat, siden Martin plutselig var der. Mandag var vi i Truro, og seinere i The Walled Garden, som er supernydelig. Martin klatret i trær.

Au. På tirsdag var vi også på ASDA og handla, og på vei tilbake snubla jeg ned en bakke, skrapa opp kneet mitt, og tok for meg med hånda midt i brenneslene...

Tirsdag kveld var vi på restaurant for andre gang siden Martin kom, iom at søndag var Majas bursdagsmiddag.

Indisk restaurant med fine indiske bilder, silkemaling med påsydde paljetter. Helt fantastisk, så jeg lata som om jeg tok bilde av Martin for å få et bilde av det.

Og så tok jeg ganske mange flere bilder, og Martin blei lei.

Onsdag fikk vi ta bilder i fullformat! Da er negativet på størrelse med et vanlig fotografi, og helt utrolig kvalitet.
Vi dro til Kennall Vale for å ta bilder, et naturreservat som jeg ikke ante eksisterte, men visstnok ikke er mer enn 45 min spasertur fra campus. Utrolig fint.

Se meg inn i øynene, sa Kaa.

Over: de utvalgte.
Under: de andre som var helt ok, men ikke gode nok (i tillegg til 60+ som ikke kom forbi negativ-stadiet).




Og nettopp det har jeg gjort hele dagen. Sett meg selv, igjen og igjen og igjen. Endte opp med 10 fine fremkalte bilder, og siden jeg har mast så mye om denne oppgaven til dere, tenkte jeg dere fortjente å se alle sammen. Kanskje det ble for mye?

De fem øverste er de jeg har valgt ut som skal leveres inn, ellers blir det mye av det samme innholdet, bare med forskjellige stillinger og uttrykk.

Jeg er fornøyd! Og siden jeg var så effektiv idag har jeg sletta en av mørkerom-bookingene imorra tidlig, og skal se om jeg får snakka med noen så jeg kan få litt tilbakemelding. Hittil har flere klassekamerater sett på bildene, og sammen har vi kommet fram til de jeg har valgt ut.

Det er så deilig å fremkalle bilder med god kvalitet! Negativer med dårlig kvalitet kan være gøy å prøve å få et godt bilde av, men så utrolig deilig å kunne fremkalle bilder uten alle de problemene, og bare bekymre seg for eksponeringa, som man kan sjekke med én teststripe. Fint. Jeg har dansa rundt i mørkerommet (første timen var jeg aleine = mye dansing) til Johnossi, Kaizers Orchestra, Vampire Weekend og MGMT med flere... Det blir mye musikk på 6 timer ser dere.

Føler meg litt narsissistisk nå, etter å ha sett på meg selv hele dagen, og prøvd å gjøre bildene så fine som mulige. Øverste bildet tok lengst tid, da det er en forstørret del av et headshot, og venstresida av ansiktet mitt var nesten helt hvit, og høyreside nesten helt svart. Tilslutt endte jeg opp med å eksponere venstresida (for å gjøre den mørkere) 60 sekunder, og høyresida bare 20 sekunder (=lysere). Og enda er det så stor forskjell. Fornøyd nå. Nå vil jeg være sosial.

Studio = suksess

Var i studio idag, og er ganske fornøyd med negativene. Nå gjenstår det bare å se hva jeg kan få til i mørkerommet de neste to dagene... Følgende bilder er i farger, da vi brukte mitt digitalkamera til å sjekke innstillingene, for å være heeelt sikre på at det ble fint. Det var likegreit, for da fant vi ut at den ene blitzen, som skulle lyse opp skyggesiden av ansiktet, ikke fungerte, og fikk bytta til noen andre blitzer lengre baki rommet. Tok en hel del bilder for å finne ut dette, og så endel for å perfeksjonere lyset og fikse styrken, nærheten osv.

Hadde booka studio i 7 timer idag, fra 13 til 20, i motsetning til de to timene vi hadde i februar i studioprosjektet - da kunne vi ingenting om studio, hadde kun en time hver iom at vi var par, og brukte mesteparten av tida på å sjekke hva som var galt. Idag brukte vi nok en times tid på oppsettet, og kunne ta det med ro og ikke bli stressa. Faktisk ble vi ferdig tidlig! Det vil si, jeg hadde Maja og Tora til å hjelpe meg, og begge måtte dra tidlig. Da Maja gikk klokka 4, stakk jeg bort og tok 6 ruller gjennom maskina (droppa håndtanking, så jeg kan bruke mer tid i mørkerom), og var temmelig fornøyd med resultatet. Ei anna jente som hadde fått referral (det er temmelig mange, minst 20 av 70 som må gjøre arbeid om igjen) fikk låne studioet til å ta bilder av meg, og så var vi begge ferdige kvart over 5. Fine greier. Skal fremkalle i morra og fredag, så da skal dere få se noen bilder når jeg kommer så langt som til å skanne...

Maja har likt lys i hele ansiktet. Det vil vi ikke ha. Lysest på høyresida (Majas venstre) og hakket mørkere på venstresida. Bakgrunnen ble fin - den består av et hvitt lerret og to svarte isoporplater som skjermer lyset fra lerretet så det vises som helt svart. Stilig stilig.

Når man slår av og på blitzene, eller endrer innstillingene, lagres det for mye styrke i dem, så neste gang man trykker på avløseren blir subjektet dynka i alt for mye lys. Noe som gjør vondt i øya og er ganske varmt når man står nærme lysene. Jeg hoppa bakover et par ganger, til Majas underholdning.

Maja stod og tok bilder med Hasselbladen før hun plutselig sa: Dette må du ha i farger. Så det har jeg. Også hakket ukomfortabel foran kameraet etterhvert.

Jeg gleder meg til å fremkalle bildene! Jeg tror nemlig det er en del gode der, etter det jeg har sett idag. Det blir fint, selvom det blir arbeid.

Avledning

Sjokolade fra mamma og bok fra biblioteket. Det er ei klassisk bok som heter Tess of the D'Urbervilles, fra 1891 (sein Viktoria-tid; man begynner å lære de forskjellige kongelige tidene godt etter å ha bodd i England ei stund... og begynner å bruke dem som naturlige periodebeskrivelser), som jeg knapt hadde hørt om før jeg kom hit. Mamma kommer nok til å like den. Jeg har oppdaga at jeg liker 1800-talls-litteratur (jeg mener, bøker fra Viktoriatiden) veldig godt, det er noe med måten å skrive på, og uttrykke seg på, som er fint og annerledes, men samtidig ikke så tungt som 1600-tallet (Don Quijote). I tillegg er det mye finere å drømme seg bort til lange kjoler og budeier og teselskaper, enn Finnmark på 70-tallet (Hanne Ørstavik, kjip kjip bok), som egentlig ikke er noe jeg vil ta del i. Alvor får jeg når jeg er med i Røde Kors og hjelper folk som er rammet av naturkatastrofer, og når jeg leser nyhetene. Bøker skal være kos og varm te.

Sparer melkerull til de kommende dagene, da jeg kommer til å være ekstra sliten etter
1. 7 timer i studio (onsdag)
2. 7 timer med håndtanking og telling av minutter for å fremkalle film, + 3,5 t i mørkerom for å lage oversikt over negativene (torsdag)
3. 7 timer med mørkerom for å fremkalle minst 5 gode bilder av minst 96 negativer, som jo nødvendigvis blir endel prøving og feiling (fredag)

Nostalgi

Bilde fra sensommer 94 i Sandvika: gammelhuset, lastebilen, båten, Bjørnar-bussen og utsikten.

Nå er det sikkert fordi jeg er midt inni en brainstorming-periode der jeg samler på alt av ideer jeg får til fotografi og prosjekter, men jeg kom plutselig på noe som hadde vært stilig. Begynne med et fotoalbum fra en reise - det første jeg kom på var mamma og pappas bryllupsreise-album, når de reiste rundt i USA. Studere fotoalbum, lage reiseplan, finne ut hvilke klær menneskene reiste i (mamma i dette tilfellet), hvilke severdigheter de så, hvilke mennesker de traff (Paulsen-familien og en onkel i New York og sikkert flere) og hvordan de reiste. Ta med album på reisa, evt scanne og ta med seg kopier hvis eierne er bekymra for albumet. Reise tilnærmet likt, med tilnærmet lik klesstil, se de samme tingene de gjorde, bare 20-30 år seinere, og ta bilder på samme steder.

Ikke for det at jeg ikke har lyst å reise masse andre steder og oppdage egne ting, det vil jeg også. Men når man først skal reise, så kan man jo ha noe å sysle med underveis? Så gjelder det jo å velge et bra album, som mamma og pappas bryllupsreise, der de var innom både New York,

Seattle og San Fransisco (pluss en hel del andre steder jeg har glemt. Reno?).

Nå sitter jeg egentlig og jobber med research til studiojobbinga mi imorra (skal få hjelp av Maja og Tora, hurra!), men da kom jeg over noen lignende prosjekter og fikk gode ideer som ikke passer med dette.

Mapplethorpe

er fotografen jeg har valgt å bruke som inspirasjon - både når det gjelder lyssetting og tema - til studiobildene mine. Mapplethorpe har en serie selvportretter der han opptrer i alle mulige slags roller - som de to ovenfor. Jeg prøvde noe lignende når jeg først gjorde studioprosjektet, men det var verken godt lyssatt eller godt komponert, så det er det jeg må prøve å forbedre. Pluss fremkalling i mørkerom da, som jeg virkelig må bli flinkere til.